Tidsperioden som regnes som romansk stilhistorie oppstod på 1800-tallet. Betegnelsen for "romansk" ble brukt som en beskrivelse for den førgotiske bygningskunsten som var fra 1000-1100-tallet. På grunn av dårlige forhold politisk og økonomisk i Vest-Europa førte det til dårlige kår for kunsten.
Noen kjennetegn innen kirkearkitekturen i den romanske stilhistorien er blandt annet massive vegger og søyler, "rundbuestil" og lite dekor. At kirkene ble regnet som "Guds borg" er også en viktig del i denne perioden. Her ser dere noen bilder som viser hvordan kirkearkitekturen så ut. Dere kan se at det er mye runde buer over hus og tak, og massive vegger og søyler. Noe som man også ser går igjen på kirkene i denne perioden er små vinduer, som man ser spesielt på bilde nummer to. På det nederste bildet kan man også se at det er veldig lite dekor og bilder, noe som sagt var veldig vanlig.
Selv om det var lite dekor var kirkene ofte utsmykket med tympanonfelt. Tympanonfelt er et felt over midtportalen, som inneholdt relieff. Dette startet først i Franskrike, hvor de begynte å utsmykke kirkene med skulpturer. Under ser dere et bilde av tympanonfeltet over en midtportal.
(bilder tatt fra google)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar