GOTISK STILHISTORIE

Den gotiske stilhistorien var en periode som varte fra 1144-1500. Betegnelsen for "gotisk" ble først brukt i Italia, som forbant byggestilene med goterne som plyndret Roma på 400-tallet. I denne perioden var kirkearkitektur fortsatt i fokus. 

Kirkene i denne tiden skulle gjerne være veldig høye, noen ble tilogmed bygget så høyt at de gikk i grunne. For å løse dette problemet ble strebebuen utviklet og brukt. Strebebuer er en bue som leder trykket bort fra hvelvet, bort fra muren og over til en pilar. Noe som var annerledes i den gotiske stilen var at det heller skulle være spisse buer, istedet for runde. Det ser man spesielt på vinduene.

Her ser dere et bilde av strebuer

spisse buer

En annen veldig typisk trekk i de gotiske kirkene var store glassmaleri. Et eksempel på det er rosevinduet i Nidarosdomen, i Trondheim. Tanken ba glassmaleriene var å synliggjøre det guddommelig lys. Kirken skulle også synliggjøre "Det himmelske Jerusalem". Under ser dere et bilde av Rosevinduet i Nidarosdomen i Trondheim. Et veldig kjent glassmaleri.

Det var også vanlig med ribbekrysshvelv. Ribbekrysshvelv er en bueformet overdekning av et rom. Grunnen til at de brukte mye av  ribbekrysshvelv i kirkene på denne tiden var for å føret trykket fra et viss punkt så det ble mer stabilisert. De trengte dette fordi krysshvelvene ga større trykk i hjørnene.

Den mest sentrale kirken vi har i Norge er Nidarosdomen, som vi finner i Trondheim. Grunnen til at dette er en så kjent kirke, og også har vært et pilgrimsmål for hele Nord-Europa, er fordi den er Olav den Helliges gravkirke. Nidarosdomen ble først bygget i 1070, men har var i endringer i senmiddelalderen, blant annet flere branner. Man kan se at Nidarosdomen har både trekk fra romansk og gotisk arkitektur.

En gammel versjon av Nidarosdomen

Hvordan den ser ut i dag

Former som man ser mye av i den gotiske dekoren er kløverformer. Det er både trefoil (trekløverform),  Øuatrefoil (firkløverform) og Cinøvefoil (femkløverform).

Arkitekturen kjennetegnes ved høye former, noe vi også kan se på hatte-og skomoten. Begge kjennetegnes med å være lange og spisse. Skoene kalles Snabelsko og lignet på snabler, mens hattene het Henin og kunne vær over en meter høy. Både menn og kvinner brukte snabelskoene, og jo lengre snabel du hadde, jo høyere status hadde du.

Henin

Snabelsko

Frisyremoten for menn varierte mellom skulderlengde og midtskill  og bolleklipp, som går ut på å sette en bolle på hodet og klippe rundt. Å gro skjegg var også en mote en periode, men det varte ikke så lenge før det var ute igjen. Kvinnene brukte som regel Henin, men hvis de ikke gjorde det var håret som regel satt opp , gjerne med fletter.

(bilder tatt fra google)